De to kamphanene har skveret opp, klubben har gitt en straff som ble akseptert av synderen, som offentlig avga tillståelse og ba om , ikke tilgivelse, men forståelse  for sekunders tankeløshet eller sinne. Den nedslåtte tilga før sykehusoppholdet. Ingen anmeldelser skjer. Så da skulle alt være i vater igjen.

• Tatatata, så kommer loven skridene i poltijuristen O.J.G  skikkelse. Bastant utaler han ; Vi ( mener han Jeg ?) har på selvstendig grunnlag valgt å opprette en ettersøkning. Årsaken til etterforskningen er en episode som arbeidstaker på en arbeidsplass?. Eller den nye varianten som lyder; episoden førte til en skade – i straffelovens forstand ?.
• Jeg tror ikke det er sant.!! Agurktid også for politijurister?
• Jeg velger å tolke dette på min egen måte. Således;
• her kommer en tilståelse på riksdekkende, en fiks ferdig sak som omhandler kjendiser og kan gi mye mediaomtale.
• Ingen anmeldelse kommer, men det har vi lover for å omgå.
• Jeg velger å tro ta årsaken til at det er blitt en sak er en mediakåt politijurist.
• Et godt tips; se til regjeringsbygg og storting, der er det lov/ og budbrudd der.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Mange nordmenn er noen riktige sutrehuer.

Søte, men pipete. Du kan elske dem, knuse dem eller gi dem en rosinbolle, men det hjelper ikke en døyt.

Dette er oppmuntrende. Du behøver ikke heve deg mange hakk for å få fremgang i livet i disse omgivelser.

Det elsker jeg. Det annsporer meg

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Her syd har solstålene lekt seg på huden, samtidig som melantoninet ( hormon ) produseres for fullt i kroppen for å danne denne brune fargen vi er på jakt etter.

Men noen ganger får vi svi, bokstavelig talt sviiiii.

Uten solkrem eller aftersun vil vi normalt få svi noen timer, men med en sitron for hånden er plagene så godt som borte. Del frukten og smør det brente område inn med sitronsaften og plagene er fort på retur. Det kan være lurt for solbrente å søke skygge.

Naturen passer på sine med passende produkter.

Nyt sommeren

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

å elske er å eie. Det  høres kanskje like galt ut, men hvorfor er begge deler utbredt blandt alle mennesker på denne jord om det ikke er noe posetivt å eie, men posetivt å elske? Min-ordet brukes jo hele tiden.

Dette er min sykkel.

Dette er min jobb.

Dette er min bil, leilighet, kjøkkenhage, telefon, kaffe, the, eple,brødskive. O.K, la gå, men hva med min gate,det er jo strengt tatt ikke det. Alle de som bor i den samme gaten vil sikkert hevde det samme, om det da ikke skulle bli behov for penger til utbedrelse. Da er som regel andre som eier den. Så lett er det å løpe fra det eierskapet.

Dette er min forlovede eller dette er min mann/kone eller min jente eller min gutt. Har denne min samme status som min TV, stereo, stol, kopp osv. osv.

Nei, vil mange si, men det finnes unntak. Det er min bil og jeg bytter den inn med en ny en når jeg vil. Den, det eller hun, han er min og jeg gjør hva jeg vil med min eiendom.

Eller er det? Bruken av ordet min, er vel i overkant egosentrert, men det er vel strengt tatt ikke min største oppgave her på jorden å forandre bruken av dette ordet.

Min oppgave, for tiden ,er å undres.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Du er det ditt dype, drivende ønske er.

Slik din higen er, slik blir din vilje.

Slik din vilje er, slik blir din gjerning.

Slik din gjerning er, slik blir din lott.

                     Brihadaranyaka Upanishad IV.4.5

I et ekteskap, eller et annet forhold må du lære kommunikasjon eller å kommunisere. Det fantastiske ved et forhold er, at motparten hele tiden viser deg et speilbilde av hvordan du selv er.

Når du er gift, er din bedre halvdel straks parat til å gjøre deg oppmerksom på dine feil og mangler. Her skorter det så vist ikke på omgående feedback. Men er vi opplært til å takle all denne ærligheten? Kan vi forstå hvorfor det bare blir sånn?

Så du lærer noe om deg selv, og begynner å se på deg selv i et nytt lys, det er vel positivt eller,

er et forhold  bare en skoletime i Livets skole???

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kunsten med ekteskap er å finne den rette å inngå det med.

Om du skal gå oppå en eller annen resten av livet, hvorfor så binde seg til et stort pattebarn eller et klynkende hengehue?

Medmindre du selvfølgelig elsker å bestemme farten.

Om jeg hadde noe å si, noe jeg jo ikke har, ville jeg heller bestemme over damelandslaget i håndball eller noe annet gøy.

Hvor gøy er det å være konge eller dronning over et hengehue og fire vegger i en forstadsblokk?

Hvorfor ikke forbli enslig til den HELT riktige dukker opp?

Det er vel den beste måten?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende